Norske fartsgrenser
Har vi i Norge skjønt noe som resten av verden ikke har skjønt?
Den tanken slo meg da jeg var i Italia for å kjøre en Lamborghini Murcielago LP 670-4 SV, som du kan se i denne sesongens siste Broom Live denne uken.
Av Lamborghini fikk vi anbefalt en vei ikke så langt fra Bologna. Det var en særdeles svingete vei, hvor det var fint å filme - og hvor jeg fikk satt Lamborghini'en litt på prøve uten at jeg måtte kjøre altfor fort.
For som nordmann har jeg jo en innebygget respekt for fartsgrenser. Bryter man fartsgrensene i Norge er det ikke mye som skal til før det blir kjempebøter eller fengselstraff, og man blir hengt ut som en såkalt "råkjører".
Mens jeg testkjørte Lamborghini'en ble jeg plutselig forbikjørt av en maskert Ferrari. Det var den nye 458-modellen, som den italienske bilfabrikken fortsatt drev og testet ut. Like etterpå kom det en 458 til, og det var tydelig at dette var en vei som Ferrari brukte til å teste ut sine biler.
Og de kjørte ikke sakte, for å si det mildt. Uten at jeg vet eksakt hvor fort de kjørte vil jeg anta at de kjørte dobbelt så fort som fartsgrensen tilsa noen steder. Men jeg tviler på at testførerne til Ferrari bekymret seg så mye for politiet. Senere på dagen fikk jeg nemlig bekreftet at dette var en vei som Ferrari ofte brukte til testing, og jeg vil anta at det lokale politiet ikke går inn for å gi fartsbøter til testførerne fra Ferrari.
Og det var da jeg tenkte at dette kunne aldri ha skjedd i Norge.
Noe annet som jeg tror aldri kunne ha skjedd i Norge er den såkalte turistkjøringen på Nürburgring Nordschleife i Tyskland. Jeg kjører 6-7 billøp på Nordsløyfa hvert år, og kjenner godt til forholdene der nede. Når det ikke kjøres billøp på banen, eller den er stengt for annen biltesting, kan hvem som helst kjøre så fort man vil rundt den 20,8 kilometer lange banen.
Man betaler noen Euro, og så er det bare å gi full gass, være seg om du eier en Porsche, en motorsykkel eller en campingbil. Denne frikjøringen fører faktisk til noen dødsfall hvert eneste år, men på Nürburgring kjører du på eget ansvar. Og i Tyskland tenker man slik at hvis man vil kjøre så fort at man kjører seg i hjel på Nürburgring, så må man få lov til det.
Jeg kan aldri tenke meg at man hadde akseptert frikjøringen på Nürburgring, hvis banen hadde ligget i Norge, men i Tyskland er man mer liberale. Der er jo fri fart på deler av Autobahn nærmest en folkerett også.
Jeg er også liberal, men skal ikke ta stilling til om norske fartsgrenser er riktige eller gale. For selv om jeg personlig oppfatter norske fartsgrenser som lave så ønsker jeg ikke at det skal skje en ulykke med verken meg, min familie eller noen andre. Og det er jo bevist, leser jeg i avisene, at høyere fart fører til flere ulykker.
Det jeg imidlertid lurer på er om vi i Norge forstår noe som resten av verden ikke forstår?
Mitt inntrykk er nemlig at Norge har noen av de laveste fartsgrensene i verden i forhold til veistandarden. Bare i Sverige kan man kjører fortere enn i Norge, og forskjellene blir enda tydeligere i andre land.
En ting er at fartsgrensene er høyere, mens noe annet er at aksepten for å kjøre litt fortere enn fartsgrensene også er helt annerledes. Man får ofte ikke bot før man kjører ganske mye raskere enn fartsgrensen, og får man først bot er denne gjerne langt lavere enn i Norge.
Vil det si at svensker, tyskere, italienere og mange andre er dumme? Har ikke de forstått sammenhengen mellom fart og ulykker, som vi er så opptatt av i Norge? Eller er det sånn at vi nordmenn er mye dårligere til å kjøre bil? Og hvis vi er dårligere, hvorfor er det slik?
Eller har man i utlandet en helt annen aksept for at ulykker faktisk kan skje når man kjører bil? Og kanskje risikovilligheten er litt større? Eller har norske fartsgrenser noe med den norske velferdsstaten å gjøre, altså at det er så dyrt hver gang noen kommer ut for en ulykke at man for enhver pris må unngå at ulykker skjer?
Det er jo ikke så vanskelig å fjerne nesten alle ulykker fra veiene. Det er bare å sette ned fartsgrensen til 30 km/t på alle veier, men så langt har man ikke gått. Men i Norge har man på mange veier satt ned fartsgrensene de siste årene, til tross for at bilene bare blir tryggere og bedre å kjøre.
Kanskje det er riktig å sette ned fartsgrensene, men hvorfor er det så mange andre land som tydeligvis tenker helt annerledes?
Atle Gulbrandsen
PS:
Denne sesongens Broom Live er over, og jeg vil benytte anledningen til å takke for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått fra seerne. Det varmer. God Jul og Godt Nytt År til alle sammen!
Permalink
Del med andreFormel 1 i Norge?
I denne ukens Broom Live får vi en Formel 1-bil på besøk, og timingen er ganske god. Det er nemlig ikke mange dagene siden nyheten kom om at noen ønsker å bygge en Formel 1-bane i Røyken.
Formel 1-bilen som skal være i studio er en Ferrari fra 2005. Bilen er en av de Michael Schumacher kjørte denne sesongen (da Fernando Alonso vant VM), og den eies i dag av finansmannen Arne Fredly. Fredly, som bor i Monaco, er en del av Ferraris såkalte Clienti-program, som betyr at Ferrari arrangerer noen stevner hvert eneste år hvor Fredly (og andre som eier gamle F1-biler) kan komme og kjøre på forskjellige baner.
Men det var ikke først og fremst bilen dette blogginnlegget skal handle om. Det skal handle om Formel 1 i Norge, og der har vi dessverre ikke så mye å skryte av.
Norge har aldri hatt en Formel 1-fører, og det finnes de som tror vi aldri kommer til å få en heller. Akkurat det siste håper jeg er feil, og som den entusiasten jeg er håper jeg fortsatt at unggutter som Pål Varhaug eller Dennis Olsen en dag skal klare å komme gjennom det ekstremt trange nåløyet.
Vi får i hvert fall håpe de kommer lenger enn Brooms Tommy Rustad, som er den eneste nordmannen som har kjørt en Formel 1-bil av årets modell. Det var da han testet en Minardi på Fiorano i 1994, men det ble ikke mange rundene på Tommy denne dagen.
Så er spørsmålet om vi kan få et Formel 1-løp i Norge, hvis det for eksempel bygges en Formel 1-bane i Røyken.
Det spørsmålet har jeg et klart svar på: Nei!
Hvis det i min levetid blir et Formel 1-løp i Norge skal jeg spise hatten min. Det har jeg absolutt ingen tro på.
Årsakene er mange. For det første er Norge et lite og sånn sett totalt uinteressant land for de store sponsorene som finansierer Formel 1-sporten. Så kan du si at også Bahrain er et lite og uinteressant land, men i Bahrain betaler myndighetene flere millioner dollar for at Formel 1-sirkuset skal komme. I Norge vil ikke myndighetene støtte et OL i Tromsø eller Fotball-EM, og da kan jeg garantere at de ikke kommer til å støtte et Formel 1-løp, heller.
Selv et stort land som USA arrangerer ikke Formel 1 lenger. Årsaken er at myndighetene i USA heller ikke vil betale for et Formel 1-løp, og da blir det altfor dyrt for arrangørene i Indianapolis å ta hele regningen selv. De taper penger så det holder, og det gjelder for de fleste F1-arrangører som ikke har tung statlig støtte.
Jeg har kommentert Formel 1-løp på TV i tretten år, og jeg skulle selvsagt gjerne kommentert et løp fra Norge også. Men det kommer ikke til å skje, og jeg tror det bare er å skrinlegge alle planer om å arrangere et Formel 1-løp på Røyken.
Men så tror jeg heller ikke det noen gang har vært planen for de som ønsker å bygge en bane der ute. Det er nok heller media som har fokusert på dette med Formel 1, og forhåpentligvis er ikke investorene så naive at de tror vi skal få Lewis Hamilton og co. til Norge.
Men er det realistisk med en stor racerbane på Hurum i det hele tatt?
Dette er vanskelig å svare på, og jeg ser poenget fra de som påpeker at Tyskland, med sine 80 millioner innbyggere, bare har fem ordentlige racerbaner. Men ser vi til Storbritannia, til Spania, til USA eller bare til Sverige er det mange flere racerbaner per innbygger enn i Tyskland. Men så har ingen av de landene 4,5 millioner innbyggere, heller.
I Spania har det blitt bygget mange nye racerbaner de siste årene som Ascari, Motorland Aragon, Guadix - i tillegg til at det har blitt bygget en fantastisk bane i Algarve i Portugal, rett over grensen. Sånn sett er nok området Spania/Portugal et av de områdene i dag med flest racerbaner per innbygger. De har rundt 20 racerbaner fordelt på 55 millioner innbyggere. Det blir 2,75 millioner innbyggere per racerbane. I USA er det rundt 100 racerbaner fordelt på 300 millioner innbyggere, mens Sverige har 10 baner fordelt på 9 millioner innbyggere. Er det da behov for mer enn 3 baner på 4,5 millioner nordmenn?
Jeg har imidlertid inntrykk av at terminlistene er ganske fullbooket på både Vålerbanen og Rudskogen, som er de to asfaltbanene vi har på Østlandet. Sånn sett skulle man tro at det var marked for en bane til?
Men jeg synes planene på Røyken høres ganske svulstige ut. Det snakkes om en FIA Grade 2 bane, som betyr at Formel 1-biler i prinsippet kan teste på banen. Hermann Tilke, som av en eller annen merkelig grunn nærmest har fått monopol på å tegne nye racerbaner, er hentet inn som designer. Det snakkes om en milliard kroner.
Store tall, og jeg forstår ikke helt hvorfor det er nødvendig å tenke så stort. Kanskje det hadde vært mer realistisk å tenke litt mindre? Men jeg kjenner ikke til investorene, og vet ikke hvilken bakgrunn de har. Hvilken erfaring med motorsport har de egentlig?
Vel, jeg ønsker de uansett lykke til. Det er ikke meg i mot med en racerbane i nærheten av Oslo. Jeg kommer gjerne for å kjøre billøp på banen.
Men Formel 1 får de aldri.
Atle Gulbrandsen
PS:
Så ble det rally på Kimi Räikkönen likevel, selv om jeg trodde han kanskje skulle ta den ledige plassen hos Mercedes i Formel 1. Betyr det at det virkelig blir et comeback for Michael Schumacher? Jeg elsker i hvert fall silly season. Schumacher til Formel 1, og kanskje Ken Block til WRC. Her snakker vi uansett om store navn som vil være viktige for interessen.
Ikke trim bilen
Begynn med bilsport i stedet!
Debatten raser her på broom.no etter at vi skrev om at Vegvesenet har startet jakten på de som har trimmet bilene sine her i landet. La meg si det aller først; jeg skjønner frustrasjonen.
Det virker ikke særlig logisk at man tenker på trafikksikkerhet så lenge man kan fortsette å kjøre med sin chiptrimmede bil - bare man betaler en avgift. Og jeg er helt enig i at Vegvesenet og norske myndigheter heller burde ha fokusert mer på bedre veier og bedre føreropplæring for å gjøre noe med trafikksikkerheten.
Samtidig betyr ikke den nye innsatsen fra Vegvesenet noe for meg personlig. Jeg har nemlig ikke en trimmet bil jeg bruker til daglig, og jeg har heller aldri hatt en. Men dette betyr ikke at jeg ikke er glad i kjøre fort med raske biler. Snarere tvert i mot.
Jeg elsker å kjøre fort med bil. For meg handler det å kjøre fort med bil om instinkt, og derfor har jeg drevet med bilsport siden jeg var 12 år gammel.
Så fullt lovlig kan jeg kjøre supertrimmede biler på bane (eller på en rallyvei), og jeg kan kjøre så fort jeg bare tør. Ikke bare er det lovlig, men det er veldig trygt også. At bilsport er en farlig idrett er en myte. Det går svært lang tid mellom hver alvorlig ulykke, og de aller fleste gangene en bil kjører av banen krabber sjåføren uskadd ut, takket være den fantastiske sikkerheten som er i racerbiler.
Takket være billøpene får jeg "rast fra meg" på banen, og føler ikke noe behov for å kjøre spesielt fort på landeveien. Jo da, jeg river meg i håret av norske fartsgrenser jeg også, men jeg vet at uansett hvor fort jeg kjører på veien så vil jeg ikke være i nærheten av å oppleve et adrenalinkick som i en racerbil.
Det å kjøre en hvilken som helst racerbil går, etter min mening, nemlig utenpå alt man kan oppleve med en gateregistrert bil - være seg om den er trimmet til 1000 hestekrefter eller heter Koenigsegg CCX.
Men det er ikke alle som kan begynne med bilsport, og det er jeg fullt klar over. Bilsport er for det første en ekstremt dyr idrett, det finnes ikke baner overalt og det krever ofte et stort apparat for å bedrive denne idretten.
Er imidlertid viljen stor nok, tror jeg mange flere enn i dag kan bli bilsportsutøvere. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Ikke har jeg hatt spesielt mye penger, ikke kan jeg skru bil, ikke har jeg vært særlig flink til å skaffe sponsorpenger, men jeg har hatt en vilje om å kjøre racerbil som jeg tror går utenpå de fleste.
Jeg ofret mye, sparte penger, ba om hjelp og til slutt klart å begynne med bilsport på et relativt billig nivå. For meg begynte heldigvis snøballen å rulle, slik at jeg kan kjøre med millionbudsjetter i dag, men hadde ikke det skjedd hadde jeg nok fortsatt kjørt en billigklasse.
(TT'en under kjører jeg i dag - bloggen fortsetter under bildet. Foto: Camilla Smistad Tofterå)
Gokart, for eksempel, trenger ikke å koste noe mer i året enn hva det koster å trimme din gateregistrerte bil. Bilcross, likeså. Eller roadsport, som jeg skrev om tidligere i denne bloggen, hvor jeg kjørte en Mazda MX-5 og hadde et driftsbudsjett på 50 000 kroner i året. (All info du trenger for å begynne med bilsport finner du på www.bilsport.no)
Bare man prioriterer, tror jeg mange flere enn i dag har råd til å begynne med bilsport, men da må man kanskje prioritere bort å trimme gatebilen sin. Men det er helt klart verdt det, spør du meg.
Også håper jeg norske myndigheter også snart oppdager hvor bra bilsport er for trafikksikkerheten. En ting er at man får "rast fra seg" under kontrollerte former, men et annet faktum er at bilsportsutøvere blir bedre til å kjøre bil - og dermed også tryggere sjåfører på gata.
Dessuten er motorsport den mest miljøvennlige idretten også, og det kan du lese mer om her.
Derfor bør myndighetene legge forholdene til rette så det blir lettere for fartsglad ungdom å begynne med bilsport, ved å gi mer økonomisk støtte til blant annet baner, motorsportsprosjekter på skoler eller kurs i avansert kjøreopplæring.
Kanskje noen av pengene de får inn på grunn av chiptrimming kan brukes til dette?
Atle Gulbrandsen
Franske fristelser
Slik knuste jeg en MX-5
3
Hva er det med japanerne?
6
BMW-følelsen
1
